Støa Leketøyfabrikk ble etablert i 1928 som Olav Fidjestøl Dreieverksted. Etterhvert begynte Fidjestøl å designe egne produkter med utgangspunkt i sine dreide komponenter, og i 1938 leverte han sin første kolleksjon til Husfliden. Blant de åtte modellene han leverte var Ringmannen eller «Pedersen», som lages den dag idag. De andre modellene er forsvunnet i tidens skygge, men det sies at en del av modellene hadde strikk. Dette ble umulig å oppdrive under krigen, så modellene forsvant raskt. 

Støa Leketøyfabrikk drev med typisk bruksdesign. Olav Fidjestøl likte å reise for å finne nye ideer, og det sies at han reiste både i Europa, Amerika og Asia for å samle ideer. Når han kom hjem, kan man se for seg at alle ideer ble samlet på et bord, plukket fra hverandre, tilført egne ideer, og satt sammen igjen til nye produkter. Slik oppstod nok også «Pedersen». Ideen med å stable dreide ringer oppå hverandre til en figur eller leke kjenner vi fra tidligere, men det er første gang vi kjenner den som en klovn. Fabrikker som Støa produserte for et relativt lite hjemmemarked, hadde ikke veldig store ressurser, og måtte designe sine produkter slik at de var lettsolgte. Derfor har de ofte et mer «folkelig» enn strengt design. Det var de som kunne lage salgbare produkter som overlevde.

Lite er forandret siden starten i 1928 – både innvendig og utvendig.

Produksjonen økte jevnt og trutt utover 40- og 50-tallet. Det var i løpet av disse årene at de fleste av de modellene vi har i dag oppstod – blant andre «Bjørn med strikk», «Ringanda», «Fargepyramide», «Dachs» i blå og rød og «Ranglevogn». Produksjonen skal ha vært oppe 180 000 artikler per år på det meste.

Rundt 1960 kom plast for alvor inn som materiale i leker – nå kunne det lages detaljrike leker til en lav pris. Fra krigen hadde det vært importforbud på leker, men dette ble opphevet i 1962, noe som også bidro til at salget av treleker gikk ned. 

På 1970-tallet ville Olav Fidjestøl pensjonere seg. Konkurransen fra utlandet var blitt stadig hardere, men Husfliden – som hele tiden hadde solgt Støa-leker – hadde merket en kraftig økning i interessen for trelekene. Nå var Støa den eneste gjenværende leketøyfabrikken i Norge, så Husfliden ønsket at Støa skulle produsere de mest populære modellene fra nedlagte fabrikker – i tillegg til de mest populære av sine egne. Svigersønn Olav Øen overtok den daglige driften. Det ble satt sammen en kolleksjon på cirka 25 modeller, og det er disse vi fortsatt har i produksjon i dag.

Hjemmearbeid har hele tiden vært viktig i produksjonen på Støa. Det foregår på den måten at en ansatt får et parti hjem til seg som for eksempel skal ha malt på ansikt. Den ansatte gjør jobben hjemme, ofte på akkord. Så sendes partiet tilbake til fabrikken, eller til en annen hjemmearbeider. Hjemmearbeid var en kjærkommen ekstrainntekt for mange husmødre. I 1977 ble den lokale bussruta lagt ned, og dette var stammen i systemet med hjemmearbeid, så rundt 1980 var det helt slutt med ansatte. Olav Øen drev det videre sammen med kona Aslaug og nærmeste familie. Øen produserte sin siste leke 1. november 2011. Han var en høyt ansett håndtverker blant kjennere av kvalitetstreleker. Hans arbeidsliv er også grunnen til at Støa trolig er den eneste av bruksdesignbedriftene fra 40- og 50-tallet som har hatt kontinuerlig produksjon. 

Den 1. november 2011 tok Gerhard og Irene Spikkeland over Støa Leketøyfabrikk. Lite er forandret både innvendig og utvendig siden starten i 1928, og fabrikken er idag den eneste operative treleketøyfabrikken i Skandinavia. Med lokal bjørk fra skogene i Øyslebø, Lauvdal og Finsland til lekene og lokal osp fra Holum til innpakning, er du garantert et kortreist og bærekraftig kvalitetsprodukt.